Gamle Karl fra Krana og Turid fra Tangen hadde vært gift i over 60 år, og hadde gjennom alle årene delt alt. De hadde snakket åpent sammen om det meste, men med ett unntak. For Karl hadde fått klar beskjed fra sin kone om at skoesken øverst på hennes side i skapet måtte han aldri åpne.
Karl var en hedersmann som holdt seg unna skoesken, og etter hvert glemt han at den fantes. Det vil si helt til Turid ble alvorlig syk, og hadde fått beskjed fra legen om at hun ikke hadde lenge igjen å leve.
Av en eller annen grunn kom Kral på denne ene tingen de aldri hadde tatt opp i samtalene, og han hentet ned skoesken og satte den på stuebordet.
Turid var enig om at det nå nok var på tide at Karl fikk vite hva som var oppi skoesken, og lot ham åpne den. I esken lå det to gensere og en bunke med 100-lapper som viste seg å utgjøre over en halv million kroner.
– Hva er dette her, spurte Karl, lettere sjokkert over hva han fant.
– Jo, svarte Turid. Da vi skulle gifte oss fortalte min bestemor meg at hemmeligheten bak et lykkelig ekteskap var aldri å krangle. Hun sa derfor at hver gang jeg ble sint på deg skulle sette meg ned å strikke en genser.
Karl nærmest strålte da han sa:
– Og her ligger beviset på at du ikke har vært sint på meg mer enn to ganger i løpet av alle disse årene. Men, hva er tingen med alle disse pengene? Det er jo en liten formue.
– Å, sa Turid. Det er pengene jeg har tjent på alle de genserne jeg har solgt.
